Ishavskatedralen - Tromsøysund menighet

Aktuelt

 Utstilling i «Bakerste rom»

Den delen av kirken som er til venstre når man kommer inn hovedinngangen kalles «bakerste rom», og her er det nesten alltid en kunstutstilling. For tiden  er det en utstilling av  Gry Dørnberg Olsen. Etter eget sigende er hun selvlært og har drevet på med stor entusiasme i 20 år, og hun er først og fremst inspirert av kunstsjangrene Folk art og Naive art. Bildene hennes er preget av livsglede, farger og kontraster. Velkommen!

Tromsdalen kirke 50 år

I 2015 er det 50 år siden Tromsdalen kirke ble bygget. I løpet av hele året vil det bli avholdt ulike jubileumsarrangement for å markere dette.

Vi nærmer oss nå oktober, og denne delen av jubileumsåret setter vi fokus på alle som har levd og vokst sammen med kirka. Vi skal dele fortellingene med hverandre. Noen skal dra samtalen i gang, men alle skal delta. Alle som vil!

Torsdag 1. oktober kl 1800 inviterer vi til en kveld i menighetshuset med bevertning, allsang, sang og musikk, utlodning og fortellinger. Vi håper på godt oppmøte og god stemning.

Søndag 4. oktober kl 1100 er det gudstjeneste med nabolagsfokus. Tromsdalskoret er med og synger og kanskje våger soknepresten seg opp på den opprinnelige prekestolen og holder prekenen derfra.

Søndag 4. oktober kl 1830 er det pianokonsert med Ole Bolås. Da innvier vi det nye Steinwayflygelet vårt! Konserten er gratis.

 

Houens fonds diplom for fremragende arkitektur

Vi er selvfølgelig klar over at Tromsdalen kirke – Ishavskatedralen – har en særegen og vakker arkitektur, og det er ikke uten grunn at den har blitt et symbol på tromsø, og regnes som en av byens største severdigheter. Likevel var det både overraskende og svært hyggelig at kirken nå har mottatt Houens fonds diplom for fremragende arkitektur. Prisen ble tildelt arkitekt og byggherre ved en høytidelig seremoni 20. januar i Arkitektenes hus i Oslo. Menighetsrådets leder, Dag Sæter, mottok bronseplakett på vegne av byggherre, og Gudlaug Hovig mottok diplomet på vegne av sin far, avdøde Jan Inge Hovig. Det er kulturdepartementet ved kulturministeren som deler ut prisen etter innstilling fra Arkitektenes landsforbund. Juryens begrunnelse finner du her http://www.arkitektur.no/tromsdalen-kirke-ishavskatedralen.

Etter tillatelse fra Gudlaug Hovig gjengir vi her hennes fine takketale:

En bygning som tåler tidens tann på en magisk måte. Den var nyskapende – er aldri blitt umoderne – mens den med årene bare blir vakrere og vakrere.

Ja, min fars katedral bærer i seg et evighetsperspektiv for landsdelen, for Norge, for verden.

”Ishavskatedralen” ble en magnet for alle nasjonaliteter – og prisen den er tildelt av kloke mennesker er ikke bare en anerkjennelse av kunstneren og hans verk, men en gave til oss som skatter Jan Inge Hovig og aldri kan glemme ham; med vår sorg og vår glede, vår takknemlighet.

Min far hadde et komplekst kunstnersinn; lys og skygge skiftet fort. Han var som en flamme som brant med voldsom kraft, karismatisk inntil det utrolige og med så mye musikalitet i seg at sangene hans fortsatt klinger i hjerte og sinn. Også Ishavskatedralen har sin rytme gjennom SINE skiftninger i lys og farger, i midnattssol og mørketid.

Han visste at han hadde skapt et mesterverk; noe som var så egenartet og sterkt ”at den var som et knytttneveslag for pannen” for å bruke hans egne ord. Estetikk og temperament møtes i harmoni i et bygg som tar pusten fra deg. Prisen her i dag viser en respekt og anerkjennelse for det store i min fars kunstverk. Jeg mottar den på hans vegne med en glede større enn stor; en glede som får mørket til å lyse.

Og så vil jeg takke Ingrid Espelid Hovig for hennes innsats når det gjelder å promovere min fars kunst. Hun har reist land og strand rundt som æresgjest på fotoutstillinger av hans ulike bygninger – for en stamina! Hun har vært med på å plassere ham i et landskap som er kunstnerens eget; et landskap med høye fjell og tinder, med havet som snakker med katedralen hver dag. Min far elsket havet, foranderlig og fargerikt som ham selv i storm og stille.

Noen ganger tenker jeg at katedralen er bygget av snøflak og ikke betong. Den ser så ren ut der den står, så enkel og samtidig dypt subtil. Den bor i naturen som snøflakene gjør, og – som dem – har katedralen heller ikke    sin like.

Katedralen har intet tårn. Den ER et tårn!

Takk, takk til alle!